So Far So Good (2022)
Kostumedesign & rekvisitter
ROSENDAL TEATER (NO) &
HUSETS TEATER (DK)
MEDVIRKENDE: MARINA POPOVIC & ANDERS TOUGAARD
KONCEPT OG TEKST: HESTNES POPOVIC
INSTRUKTION: FREYA SIF HESTNES
DRAMATURGI: ANDREA SKOTLAND
LYDDESIGN: DANIEL FOGH
LYSDESIGN: INGRID SKANKE HØSØIEN (ROSENDAL TEATER) & CHRISTIAN VEST BERNTSEN (HUSETS TEATER
DRAMATURGISK KONSULENTER: MIRIAM FRANDSEN & GURU STUGO
PRODUCENTER: ANDREA SKOTLAND & HESTNES/POPOVIC
Vi går alle rundt med en følelse av at noe kan komme til å skje. Kanskje ikke i dag, eller i morgen, men snart. Og det må virkelig ikke skje, alt det vi forestiller oss at kan skje. Derfor tar vi våre forhåndsregler for å unngå det. Vi forteller historier om det, vi lager ritualer for det, vi innlemmer det i våre nasjoners kulturelle tradisjoner og vi oppdrar barna våre til det.
So Far So Good tar for seg hvordan vi som kollektiv og individer prøver å forutse og beskytte oss fra det såkalte onde. I forestillingen undersøker vi nedarvede historier og jærtegn, og hva disse prøver å fortelle oss, om hva som har vært og hva som vil komme, av både godt og vondt.
Hvordan bruker vi disse historiene til å orientere oss i en verden med stadig endrede spilleregler? Publikum blir invitert inn til en historiestund, og til å slå fra seg, om nødvendig.
I So Far So Good fortsetter Hestnes/Popović sin undersøkelse av nedarvet historisk materiale som en kime til sanselig komposisjon og som et verktøy til å undersøke hvilke uskrevne regler samfunnet vårt består av. Ved å insistere på at det personlige og følelsesmessige også er politisk, ser vi nærmere på hvilke historier blir fortalt av hvem, når og hvorfor.
So Far So Good tar for seg hvordan vi som kollektiv og individer prøver å forutse og beskytte oss fra det såkalte onde. I forestillingen undersøker vi nedarvede historier og jærtegn, og hva disse prøver å fortelle oss, om hva som har vært og hva som vil komme, av både godt og vondt.
Hvordan bruker vi disse historiene til å orientere oss i en verden med stadig endrede spilleregler? Publikum blir invitert inn til en historiestund, og til å slå fra seg, om nødvendig.
I So Far So Good fortsetter Hestnes/Popović sin undersøkelse av nedarvet historisk materiale som en kime til sanselig komposisjon og som et verktøy til å undersøke hvilke uskrevne regler samfunnet vårt består av. Ved å insistere på at det personlige og følelsesmessige også er politisk, ser vi nærmere på hvilke historier blir fortalt av hvem, når og hvorfor.