Vi går alle rundt med en følelse av at noe kan komme til å skje. Kanskje ikke i dag, eller i morgen, men snart. Og det må virkelig ikke skje, alt det vi forestiller oss at kan skje. Derfor tar vi våre forhåndsregler for å unngå det. Vi forteller historier om det, vi lager ritualer for det, vi innlemmer det i våre nasjoners kulturelle tradisjoner og vi oppdrar barna våre til det.

So Far So Good tar for seg hvordan vi som kollektiv og individer prøver å forutse og beskytte oss fra det såkalte onde. I forestillingen undersøker vi nedarvede historier og jærtegn, og hva disse prøver å fortelle oss, om hva som har vært og hva som vil komme, av både godt og vondt.

Hvordan bruker vi disse historiene til å orientere oss i en verden med stadig endrede spilleregler? Publikum blir invitert inn til en historiestund, og til å slå fra seg, om nødvendig.

I So Far So Good fortsetter Hestnes/Popović sin undersøkelse av nedarvet historisk materiale som en kime til sanselig komposisjon og som et verktøy til å undersøke hvilke uskrevne regler samfunnet vårt består av. Ved å insistere på at det personlige og følelsesmessige også er politisk, ser vi nærmere på hvilke historier blir fortalt av hvem, når og hvorfor.